Andre praksisuke over

Du verden som dagene går unna - jammen er vi ferdig med andre praksisuke og er klare for helg igjen. Uka har vært veldig spennende med mange spennende observasjoner. Vi har gått sammen alle tre denne uka også, før vi etter hvert skal splittes trolig i løpet av neste uke. Ettersom mandag var nasjonaldagen her i Kroatia, startet vi denne praksisuka på tirsdag. Vi var da på intensivavdelinga for barn som fortsettelse fra forrige uke. Her er det utrolig mye spennende og interessant å lære. Likevel er det vanskelig å se enkelte tilfeller av barn som ligger i koma og som kanskje aldri vil våkne igjen, det er ikke slik det skal være. Vi fikk også denne dagen være med på å observere under besøkstiden mellom kl 13 og 14. Avdelinga har to besøkstider i løpet av døgnet, mellom kl 13 og 14, og 17 og 18. Dersom enkelte av pasientene er alvorlig skadet, ser de bort fra dette og lar foreldre/pårørende få være lenger. I og med at avdelinga er ganske liten i seg selv, kan kun to pårørende for hver pasient gå inn samtidig. Dersom det er flere besøkende, må de bytte på. Avdelinga er kun ett stort pasientrom med 3 spedbarnsplasser/kuvøser, 4 senger for litt større barn, og 2 isolatrom. Ingen av sengene er skjermet på noe måte, verken av skjermbrett eller skillevegg. Der sier seg derfor selv at det ikke er mulig å tillate flere å komme på besøk samtidig. Det var interessant å se kontakten mellom de pårørende og barnet, uavhengig om barnet lå i koma eller ikke. De våkne barna lyste opp da de fikk besøk, det var tydelig at dette var et av dagens høydepunkt.

Onsdag fikk vi være med å se på den generelle pediatriske avdelinga. Denne avdelinga var forholdsvis liten, men mange barn om plassen. Rommene hadde stort sett 3-4 sengeplasser, bare småbarnsavdelinga hadde flere da sengene var mindre. Her kom barn mellom 0-18 år med alle mulige diagnoser; diabetes, infeksjoner, organsvikt, kreft, psykiske plager o.l. Her kunne foreldrene få være sammen med barnet hele dagen for utenom natta. Småbarnsmødre som ammet barn under 6 mnd, kunne få tilbud om å sove over på et rom like ved avdelinga ved behov. Det var litt annerledes å komme på denne avdelinga enn eksempelvis intensivavdelinga. Her var det mye mer barneskrik og støy og mye mer løping i gangene av både barn og foreldre/pårørende. Enkelte av barna hadde funnet seg godt til rette på rommene sine og fått gode venner i sine medpasienter. Enkelte hadde blitt så godt kjent at det var vanskelig å splitte dem og sende dem hjem, spesielt barn i ungdomsalderen. Vi fikk være med på medisinering av små spedbarn, observasjon på akuttenheten (noe liknenede som mottak for barn hjemme i Norge), og EEG-undersøkelse av barn. Utrolig spennende og lærerik dag med mange inntrykk. Ser frem til å komme hit igjen når vi skal splittes for å delta mer i sykepleierenes hverdag.

Torsdag og fredag var vi i hovedsak på intensivavdelinga for voksne (ikledd de flotte gule uniformene). Det er merkelig hvor mye man faktisk kan lære av å bare observere også, spesielt når man får noen dager på samme avdeling slik at man skaffer en liten oversikt over rutinene som utføres daglig. De fleste pasientene her ligger med respirator og i kunstig koma, og er tilkoblet enormt mye utstyr, slanger og ledninger. Litt fascinerende at dette faktisk er mulig, men veldig interssant å se og følge med på utviklingen til de enkelte pasientene. Litt spenennde å se ulikhetene fra Norge også, et eksempel som viser dette er blodprøvetaking og sending til laboratoriet for svar. I Norge er vi vant med rørpost (sender blodprøver gjennom rørsystem i veggen), noe de absolutt ikke har her nede. Her måtte vi gå med prøvene fysisk til laboratoriet, levere dem gjennom en luke, og hente svarene på samme sted etter 1-2 timer. Litt tungvindt synes nok vi, men det er vel slik de er vant med her nede. Vi avsluttet fredagen med å dra på en del av sykehuset (tidligere militærbygg) noen hundre meter unna hovedbygget for å oppleve et smerteteam som jobber der. Vi tok en minibuss (som egentlig viste seg å være en ambulanse) sammen med flere pasienter og pleiere, og møtte sykepleier Marija som skulle møte oss der. Smerteklinikken var et gratis tilbud for pasienter med all mulig smerte uavhengig av alder. Der utførte de behandling i form av akupunktur, laser og elektroterapi på ulike deler av kroppen mot smertene. Pasientene kunne gjenta behandlingen vanligvis opp mot 3 ganger i uka, avhengig av hvilken behandling de fikk. På klinikken jobbet en sykepleier som tok av seg innkomst og administrative oppgaver sammen med en sekretær, samt en lege som utførte selve behandlingene. De var svært hyggelige og ivrige etter å vise oss hvordan de jobbet. Dit var vi velkommen når som helst om vi ønsket å prøve ut noe eller hadde spørsmål. Fikk forresten testet akupunktur på meg selv i dag, er fascinert over hvordan dette faktisk fungerer. Spennende!

Neste uke blir en hektisk men svært spennende uke med besøk til fødeavdelinga, deltakelse på kongress og akuttenheten. Gleder oss ti det - men først må batteriene lades med en nye helg i nydelig Split by. Har bestilt oss arrangert tur på grottevandring på øya Vis i morgen, men er usikkert om dette blir gjennomført da det dessverre er meldt regn...Vi får se om den blir utsatt eller ikke.


Nydelig gul drakt - veldig kledelig må en si ;)

Ønsker alle en riktig god helg! :)

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

marenslilleverden

marenslilleverden

25, Trondheim

Jeg er ei jente på 25 år som bor sammen med samboer i Trondheim. Er ei eventyrlysten jente som liker en spennende hverdag. Bli med på mine eventyr.

Kategorier

Arkiv

hits