Å se et levende hjerte slå-en ubeskrivelig opplevelse!

I går ble vi overrasket av veilederen vår med at vi skulle få være med på en åpen hjerteoperasjon! Du verden for en fantastisk start på femte praksisuke! Etter få minutter var vi allerede grønnkledde og dekt til med masker og hårnett klare for en opplevelse vi sannsynligvis ville få oppleve en gang. Operasjonstua var ikke så veldig stor, men vi var likevel hjertelig velkommen. Alle de medvirkende sykepleierne, legene og kirurgene var veldig hyggelige og syntes det var hyggelig med litt besøk fra Norge i operasjonsstua. Vi utnyttet dette til det ytterste, og spurte og observerte hver en bevegelse som ble gjort. Det var utrolig å se alt utstyr og slanger som var tilkoblet pasienten, vi skjønte fort at en hjerteoperasjon ikke er "barebare". Pasienten skulle få skiftet aortaklaffen, noe som var en av de vansligste operasjonene disse kirurgene utførte. Likevel var dette en operasjon med stor risiko, ihvertfall med tanke på at alderen på pasienten var ganske høy.

Etter å ha åpnet brystkassen og skjært over sternum (brystbeinet), kunne kirurgene få tilgang til hjerteposen (perikard) og deretter selve hjertet. Pasienten ble deretter koblet til en hjerte-lungemaskin ved hjelp av to ledninger, som overtok hjertets pumpearbeid og lungenes gassutveksling under operasjonen mens hjertet ble stoppet og lungefunksjonen opphørt. Det var merkelig å se alle ledningene og den avanserte maskina som sendte pasientens blod i mellom ulike kamre og tilbake til pasienten. Utrolig at dette faktisk kan gjøres og at blodet kan ledes på utsiden av kroppen slik at pasienten fremdeles er i live til tross for hjertestans og ingen lungebevegelser. I det aortaklaffen etter hvert var byttet ut (i dette tilfellet erstattet med en biologisk klaff fra gris), ble hjertet defibrillert og startet med ett å pumpe. Vi fikk dermed med store øyne få være vitne til et levende hjerte slå! Dette var virkelig en opplevelse vi sent vil glemme! Med alt blod tilbake i kroppen, ble pasienten lukket og fraktet til intensivavdelingen for hjerteopererte (i samme avdeling som intensivavdelingen vi i hovedsak holder til på), og må holdes i kunstig koma i minst et døgn for å gi hjertet ro og mulighet til å gjenopprette funkjson etter inngrepet.

Vi er veldig fornøyde med gårdagens opplevelser, og håper på flere slike overraskelser i de siste praksisukene også... :)

(Da det ikke er lov til å ta bilder i operasjonsstua, ble det derfor ingen bilder, men legger her ved en liten snutt fra Youtube som enkelt beskriver hva vi har vært med på):

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

marenslilleverden

marenslilleverden

25, Trondheim

Ei jente på 25 år som bor sammen med samboer i Trondheim. Er utdannet fotograf og studerer for tiden siste år av bachelor i sykepleie. Er ei eventyrlysten jente som liker en spennende hverdag - bli med på mine eventyr. :)

Kategorier

Arkiv

hits